{"id":2660,"date":"2023-10-11T08:49:51","date_gmt":"2023-10-11T06:49:51","guid":{"rendered":"https:\/\/www.dmr.as\/?page_id=2660"},"modified":"2023-10-11T13:40:22","modified_gmt":"2023-10-11T11:40:22","slug":"maling-av-deponigass","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.dmr.as\/deponier\/maling-av-deponigass\/","title":{"rendered":"M\u00e5ling av deponigass"},"content":{"rendered":"\n

Ved anaerob nedbryting av avfall (uten tilgang p\u00e5 oksygen) produseres deponigass.
Ren deponigass best\u00e5r i hovedsak av ca. 60% CH4 (metan) og 40 % CO2 (karbondioksid) n\u00e5r
den oppst\u00e5r. I de aller fleste tilfeller vil gassblandingen som p\u00e5treffes v\u00e6re en annen. Blant
annet p\u00e5 grunn av at luft trenger ned i deponiet, og at metan oksideres til karbondioksid.
I tillegg til de overnevnte gassene kan det finnes et stort antall andre gasser i blandingen. Det
kan nevnes amoniakk, NMVOC 1 , hydrogensulfid, hydrogen og karbonmonoksid. Disse opptrer i
mye mindre konsentrasjoner (gGjerne samlet sett under 1% av totalen).<\/p>\n\n\n\n

Metan er eksplosiv i konsentrasjoner mellom 5% og 15% i blanding med luft. 5% regnes som
\u00abLEL\u00bb (lower explotion limit) for metan. I tillegg til eksplosjonsfare og kvelningsfare ved luftfortrenging ved h\u00f8ye deponigasskonsentasjoner er det ogs\u00e5 helserisiko forbundet med flere av de andre gassene.
For flere av disse gassene finnes det grenseverdier.<\/p>\n\n\n\n

Ved bygging p\u00e5 eller ved deponier med nedbrytbart avfall er deponigass en risikofaktor det
m\u00e5 tas hensyn til.<\/p>\n\n\n\n

Gassproduksjon og utslipp varierer med en rekke faktorer. Avfallssammensetning, vannstand
alder, overdekning og atmosf\u00e6risk lufttrykk er forhold som m\u00e5 taes i betraktning.
DMR har lang erfaring med m\u00e5linger av deponigass i bygg, i deponioverflaten og nede i
deponiet. Vi utf\u00f8rer b\u00e5de \u00f8yeblikksm\u00e5linger og logginger over tid. V\u00e5r anerkjente
utviklingsavdeling er helt i front med utvikling av instrumentering for overflatem\u00e5linger av
metan og vi er involvert i st\u00f8rre forskningsprosjekter med egenprodusert instrumentering. Vi
har ogs\u00e5 samarbeid med levrand\u00f8rer av utstyr for testpumping av st\u00f8rre mengder
deponigass.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u00d8yebliksm\u00e5linger p\u00e5 deponi med
\u00e5pen, dynamisk fluksboks.<\/em><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

I tillegg til fysiske m\u00e5linger utf\u00f8rer DMR ogs\u00e5 modellering av gassproduksjon. Vi benytter oss
da av opplysninger om deponiets sammensetning, alder, kjemiske analyser og observasjoner
av setninger. Type m\u00e5linger og modelleringer tilpasses det enkelte deponi og hva som er hensikten med
unders\u00f8kelsen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\n
\n

Samtidig logging av gasskonsetrasjoner og differansetrykk under gulvet. Bygget ligger delvis p\u00e5 et deponi. Loggeresulatene kan gj\u00f8res \u00f8yeblikkelig tilgjengelige i DMRs skyl\u00f8sning.<\/em><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Hvis n\u00f8dvendig f\u00f8lges karlegging, m\u00e5ling og modellering gjerne opp med prosjektering av
avb\u00f8tende tiltak og kontroll av tiltakets effekt.<\/p>\n\n\n\n

DMR Milj\u00f8 og Geoteknikk har lang erfaring med \u00e5 utabeide tiltak for h\u00e5ndtering av problemer
med deponigass, og har utabeidet en veielder for Milj\u00f8direktoratet med en rekke anbefalinger
for bygg p\u00e5 og n\u00e6r deponier.<\/p>\n\n\n\n

DMR Milj\u00f8 og Geoteknikk bist\u00e5r i alle faser.<\/p>\n\n\n\n

Kontakt gjerne DMR for r\u00e5dgivning eller konkrete tilbud.<\/p>\n\n\n

\n
\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\tMarius Johansen<\/b>\n\t\t\t\tKontorleder, MSc Industrial Ecology<\/span><\/i> +47 920 52 109<\/a><\/i> E-mail<\/a>\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<\/div>\n
\n\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\tRickard \u00c5kesson<\/b>\n\t\t\t\tMilj\u00f8geolog<\/span><\/i> +47 404 70 230<\/a><\/i> E-mail<\/a>\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ved anaerob nedbryting av avfall (uten tilgang p\u00e5 oksygen) produseres deponigass.Ren deponigass best\u00e5r i hovedsak av ca. 60% CH4 (metan) og 40 % CO2 (karbondioksid) n\u00e5rden oppst\u00e5r. I de aller fleste tilfeller vil gassblandingen som p\u00e5treffes v\u00e6re en annen. Blantannet p\u00e5 grunn av at luft trenger ned i deponiet, og at metan oksideres til karbondioksid.I […]<\/p>\n","protected":false},"author":79,"featured_media":2661,"parent":2630,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"categories":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.dmr.as\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2660"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.dmr.as\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.dmr.as\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dmr.as\/wp-json\/wp\/v2\/users\/79"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dmr.as\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2660"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.dmr.as\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2660\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2714,"href":"https:\/\/www.dmr.as\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2660\/revisions\/2714"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dmr.as\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2630"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dmr.as\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2661"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.dmr.as\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2660"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dmr.as\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2660"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}