Syredannende bergarter – en skjult risiko i byggeprosjekter

Syredannende bergarter – en skjult risiko i byggeprosjekter

I mange deler av Norge finnes det bergarter som kan utgjøre en alvorlig trussel for både miljø og infrastruktur når de graves opp og eksponeres for luft og vann. Disse såkalte syredannende bergartene stiller strenge krav til kartlegging og håndtering, spesielt for byggherrer og entreprenører som jobber med infrastrukturprosjekter, tomteutvikling eller grunnarbeider.

Hva er problemet?

Syredannende bergarter inneholder mineraler, ofte sulfider, som ved kontakt med luft og vann kan omdannes til svovelsyre. Denne kjemiske prosessen kan føre til en rekke utfordringer:

  • Skader på bygg og konstruksjoner: Svovelsyren kan over tid forårsake alvorlig korrosjon på stålkonstruksjoner og nedbrytning av betong. Dette gjelder både fundamenter, kjellere og andre konstruksjoner i kontakt med grunnen.
  • Svelleegenskaper: Enkelte bergarter, som alunskifer, kan svelle betydelig når de omdannes til sulfater. Dette kan føre til sprekker og setningsskader i grunnmur og gulvkonstruksjoner.
  • Miljø- og helserisiko: Avrenning fra syredannende masser kan inneholde tungmetaller og i noen tilfeller radioaktive stoffer. Dette kan gi alvorlige konsekvenser for grunnvann, resipienter og det omkringliggende økosystemet.

Hvor finnes disse bergartene?

Den mest kjente syredannende bergarten er alunskifer, som hovedsakelig forekommer i Oslofeltet. I tillegg regnes enkelte leirskifere, sulfidrike bergarter og sur gneis som problematiske. Disse finnes i blant annet:

  • Sørlandet (særlig sur gneis)
  • Trøndelag og Nordland (sulfidrike bergarter)
  • Østlandet (alunskifer og leirskifer)

Å ikke kjenne til forekomsten kan føre til betydelige ekstrakostnader under og etter utbygging.

Hva kan gjøres?

Riktig kartlegging og håndtering er avgjørende. Det bør alltid gjennomføres en geologisk vurdering tidlig i prosjektet for å identifisere eventuell forekomst av syredannende berggrunn.

DMR Miljø og Geoteknikk tilbyr:

  • Felt- og laboratorieundersøkelser for å identifisere syredannende bergarter.
  • Risikoanalyser og tiltaksplaner for håndtering.
  • Rådgivning i dialog med myndigheter og i forbindelse med krav til deponering eller gjenvinning.

Vi har erfaring fra en rekke prosjekter og kjenner utfordringene knyttet til både regelverk og praktisk håndtering.

Unngå dyre overraskelser

Ved å kartlegge og planlegge tidlig, kan man unngå store kostnader knyttet til skader, forsinkelser eller miljøpålegg.

Ta kontakt med DMR for faglig rådgivning eller konkrete tilbud i forbindelse med ditt prosjekt.

Per Christian Ekre
Fagsjef, miljøgeolog
+47 905 51 625
E-mail

Ofte stilte spørsmål om syredannende bergarter

Hva er syredannende bergarter?

Syredannende bergarter inneholder mineraler, ofte sulfider, som kan oksidere ved kontakt med luft og vann og danne syre. Dette kan påvirke både konstruksjoner, vannmiljø og håndtering av utsprengte masser.

Hvorfor kan syredannende bergarter være et problem i byggeprosjekter?

Utsprengning og eksponering kan øke oksidasjonen. Det kan føre til sur avrenning, mobilisering av metaller og påvirkning av grunnvann og resipienter. Enkelte bergarter kan også gi utfordringer for betong og andre konstruksjoner.

Hvor finnes syredannende bergarter i Norge?

Alunskifer er særlig kjent fra Oslofeltet, men andre sulfidholdige eller syredannende bergarter forekommer også andre steder i Norge. DMR har blant annet avdekket forekomster på Østlandet, Sørlandet, i Trøndelag og Nordland.

Hvordan undersøkes det om bergmasser er syredannende?

Det kan gjennomføres geologisk kartlegging, feltundersøkelser og laboratorieanalyser for å undersøke bergartenes syredannende potensial og risiko for utlekking av metaller. Undersøkelsene bør gjennomføres tidlig dersom det er mistanke om syredannende bergarter, slik at håndtering og disponering av massene kan planlegges før grave- eller sprengningsarbeidene starter.

Hvordan håndteres syredannende overskuddsmasser?

Håndteringen må tilpasses massenes egenskaper, mengde og planlagt disponering. Det kan være behov for risikovurdering, tiltaksplan og dialog med myndighetene om deponering eller annen disponering.
Syredannende bergmasser krever særskilt vurdering og håndtering. Løsningen avhenger blant annet av massenes syredannende potensial, utlekkingsegenskaper, mengde og hvor massene skal disponeres. En stedsspesifikk risikovurdering kan benyttes for å dokumentere om massene kan bli liggende eller disponeres på tiltaksområdet uten uakseptabel risiko for
miljøet. Aktuell disponeringsløsning og eventuelle nødvendige tiltak må avklares med forurensningsmyndigheten.