Dersom det konstateres forurensning i grunnen, kan det bli nødvendig å fjerne forurensningen.

Nivået av oppryddingen vil ofte avhenge av hvor stor risiko det er for at forurensningen belaster helse, miljø, samt undersøkelsens formål, f.eks. ved kjøp/salg, endret arealbruk eller utbygging.

Oppryddingen foretas derfor mot et konkret mål, f.eks. å fjerne en aktuell miljørisiko, utføre kartlegging av forurenset grunn på eiendommen eller å få eiendommen frigitt til ønsket arealbruk.

Oppryddingen avtales i tett dialog med kunden og miljømyndighetene, for å velge den mest miljømessige og prisgunstige oppryddingsmetoden.

Den mest brukte metoden til opprydding av forurenset grunn er fortsatt utgraving. Det er imidlertid utviklet en rekke metoder for «in situ»- tiltak til opprydding av forurenset grunn, sediment og grunnvann.

I visse tilfeller er «in situ»-tiltak økonomisk fordelaktig, fremfor de tradisjonelle oppgravingsløsningene.

Metodene gjør det mulig å fjerne forurensningskomponenter fra jorda, uten utgraving og deponering av forurenset grunn. Samtidig kan det være helse- og miljømessige fordeler ved «in situ»-tiltak.

Videre har metodene fordelen av at eiendommen normalt vil kunne brukes uinnskrenket under oppryddingsperioden, hvor det ved oppgravingsløsningene kan være problematisk å bruke eiendommen i den perioden gravearbeidet gjennomføres, hvilket kan medføre et betydelig driftstap og sjenanse i hverdagen.

«In situ»-tiltakene har også fordelen av at grunnvannet kan renses samtidig med grunnen. Det unngås derfor at det etter gravearbeidet skal foretas en selvstendig grunnvannsrensning.

In situ»-tiltakene kan videre prosjekteres og drives slik at oppryddingen relativt raskt får løst et akutt problem, f.eks. avdamping til overliggende bygninger.

DMR har samlet utført mer enn 100 «in-situ»-tiltak, hvor det er brukt en rekke forskjellige metoder. Metoden avhenger av prosjektet, hvor bl.a. formålet med opprensning, forurensningskomponenter og geologiske forhold er med på å påvirke løsningen. DMR har også deltatt i forsknings- og utviklingsprosjekter om kontroll og prøving av mange ulike typer «in situ»-tiltak.