Håndtering av deponigass i og rundt bygg

Håndtering av deponigass i og rundt bygg

Ved bygging på eller nær deponiområder er det kritisk med effektive løsninger som håndterer deponigass. Løsningene må forebygge innsig og oppsamling av deponigass under bygningsmassen.

Deponigass består i hovedsak av ca 60% CH4 (metan) og 40 % CO2 (karbondioksid) når den oppstår. I de aller fleste tilfeller vil gassblandingen som påtreffes være en annen. Blant annet på grunn av at luft trenger ned i deponiet, og at metan oksideres til karbondioksid. Gassene som kan påtreffes i større konsentrasjoner i tillegg til metan og karbondioksid vil da i hovedsak være oksygen og nitrogen. I tillegg til de overnevnte gassene kan det finnes et stort antall andre gasser i blandingen. Det kan nevnes amoniakk, NMVOC[1], hydrogensulfid, hydrogen og karbonmonoksid. Disse opptrer i mye mindre konsentrasjoner. Gjerne samlet sett under 1% av totalen.

Metan er eksplosiv i konsentrasjoner mellom 5% og 15% i blanding med luft. 5% regnes som «LEL» (lower explotion limit) for metan.

I tillegg til eksplosjonsfare og kvelningsfare ved luftfortrenging ved høye deponigasskonsentasjoner er det også helserisiko forbundet med flere av de andre gassene. For flere av disse gassene finnes det grenseverdier.

DMR Miljø og Geoteknikk er en ledende aktør med spesialistkompetanse på utvikling og implementering av tiltak mot innsig av deponigass til bygde miljøer. Vi identifiserer den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningen tilpasset akkurat deres behov, enten det er behov for state-of-the-art viftesystemer eller gjennom mer passive tiltak som sikrer god luftsirkulasjon.

Vi tilbyr bistand til både byggherrer, entreprenører og utviklere i nybyggprosjekter og eiere av eksisterende bygningsmasse.

DMR Miljø og Geoteknikk kan stille med det meste av nødvendig instrumentering for undersøkelser i eller under bygningsmasse, i deponier og grunnen rundt. Vi har også en utviklingsavdeling som kan utvikle løsninger spesielt for ditt prosjekt.

Våre erfarne spesialister sikrer ivaretakelse av sikkerhets- og miljøkrav gjennom hele byggeprosessen og i sluttproduktet.

Ta kontakt med DMR for rådgivning eller for å motta et konkret tilbud tilpasset ditt prosjekt. Vårt team av erfarne miljø- og geoteknikkeksperter er klare til å bidra til at ditt prosjekt blir en suksess, og hvor miljø og sikkerhet er satt i høysetet.


[1] Ikke metan, flyktige organiske forbindelser (for eksempel benzen, toulen og en rekke andre stoffer)

Marius Johansen
Kontorleder, MSc Industrial Ecology
+47 920 52 109
E-mail
Rickard Åkesson
Miljøgeolog
+47 404 70 230
E-mail

Ofte stilte spørsmål om håndtering av deponigass i og rundt bygg

Hvordan kan deponigass komme inn i en bygning?

Gass kan transporteres gjennom permeable jordlag, sprekker, ledningsgrøfter og andre spredningsveier og trenge inn gjennom utettheter i gulv, fundamenter og tekniske gjennomføringer.

Hvordan kan bygninger sikres mot deponigass?

Aktuelle tiltak kan blant annet være gasstette konstruksjoner, ventilasjon eller trykkstyring under bygget, passive eller aktive gassoppsamlingssystemer og kontrollert bortledning av gass. Løsningen må tilpasses de konkrete grunn- og bygningsforholdene.

Kan det bygges sikkert på et område hvor det produseres deponigass?

Det kan være mulig dersom risikoen er tilstrekkelig undersøkt og nødvendige sikringstiltak prosjekteres, etableres og kontrolleres. Løsningen må vurderes konkret for det enkelte prosjekt.

Er passive tiltak alltid tilstrekkelige?

Nei. I noen prosjekter kan passive løsninger være tilstrekkelige, mens andre krever aktive systemer med eksempelvis mekanisk ventilasjon. Valget bør baseres på gassproduksjon, transportveier, bygningens utforming og risikovurderingen.

Bør gassikring overvåkes etter at bygget er tatt i bruk?

Det kan være nødvendig. Overvåkning kan dokumentere at sikringstiltakene fungerer som forutsatt og at deponigass ikke akkumuleres i eller under bygningen.