Setninger fra nedbryting av avfall
Grunnforhold på og ved deponier kan variere mye, og erfaringsmessig kan det ha store
konsekvenser dersom det ikke gjennomføres tilstrekkelige undersøkelser og forbyggende
tiltak på deponiområder før oppføring av bygg og konstruksjoner.
Bygning med store skjevheter etter setninger i
deponi.
Støttemur som har rast ut
som følge av bevegelser i deponiet.
På bakgrunn av kjemiske analyser av deponimassene, kunnskap om deponiets alder og andre
data kan DMR modellere framtidige setninger i avfallsmassene, og gi råd om hvordan
framtidige utbygginger på og i nærheten av deponiet kan foretas.
Eksempel på modellerte årlige setninger på grunn av nedbryting av avfall.
Måling av deponigass
Ved anaerob nedbryting av avfall (uten tilgang på oksygen) produseres deponigass.
Ren deponigass består i hovedsak av ca 60% CH4 (metan) og 40 % CO2 (karbondioksid) når den oppstår. I de aller fleste tilfeller vil gassblandingen som påtreffes være en annen, blant annet på grunn av at luft trenger ned i deponiet, og at metan oksideres til karbondioksid. Metan er eksplosiv i konsentrasjoner mellom 5% og 15% i blanding med luft. 5% regnes som «LEL» (lower explotion limit) for metan.
I tillegg til de overnevnte gassene kan det finnes et stort antall andre gasser i blandingen. Det kan nevnes amoniakk, NMVOC, hydrogensulfid, hydrogen og karbonmonoksid. Disse opptrer normalt i mye mindre konsentrasjoner (gjerne samlet sett under 1% av totalen).
I tillegg til eksplosjonsfare og kvelningsfare ved luftfortrenging ved høye deponigasskonsentasjoner er det også helserisiko forbundet med flere av de andre gassene. For flere av disse gassene finnes det grenseverdier.
Ved bygging på eller ved deponier med nedbrytbart avfall er deponigass en risikofaktor det må tas hensyn til.
Gassproduksjon og utslipp varierer med en rekke faktorer, herunder er avfallssammensetning, vannstand alder, overdekning og atmosfærisk lufttrykk forhold som må taes i betraktning.
DMR har lang erfaring med målinger av deponigass i bygg, i deponioverflaten og nede i deponiet. Vi utfører både øyeblikksmålinger og logginger over tid. Vår utviklingsavdeling er helt i front med utvikling av instrumentering for overflatemålinger av metan, og vi er involvert i større forskningsprosjekter med egenprodusert instrumentering. Vi har også samarbeid med leverandører av utstyr for testpumping av større mengder deponigass.
I tillegg til fysiske målinger utfører DMR også modellering av gassproduksjon. Vi benytter oss da av opplysninger om deponiets sammensetning, alder, kjemiske analyser og observasjoner av setninger.
Type målinger og modelleringer tilpasses det enkelte deponi og hva som er hensikten med undersøkelsen.
Hvis nødvendig følges karlegging, måling og modellering gjerne opp med prosjektering av avbøtende tiltak og kontroll av tiltakets effekt.
DMR Miljø og Geoteknikk har lang erfaring med å utabeide tiltak for håndtering av problemer med deponigass, og har utabeidet en veileder for Miljødiektoratet med en rekke anbefalinger for bygg på og nær deponier.
DMR Miljø og Geoteknikk kan bistå i alle faser.
Kontakt gjerne DMR for rådgivning eller konkrete tilbud.
Ofte stilte spørsmål om utfordringer ved bygging på deponi
Det kan være mulig, men det krever grundige undersøkelser og vurderinger av blant annet deponigass, forurensning, setninger, stabilitet og fundamenteringsforhold. Nødvendige sikringstiltak må prosjekteres ut fra de konkrete forholdene.
Avfall kan komprimeres og brytes ned over lang tid. Dette kan medføre både totale og differensielle setninger som kan skade bygninger, ledninger, veier og andre konstruksjoner.
Ja. På bakgrunn av blant annet avfallssammensetning, alder og andre data kan fremtidige setninger modelleres. Beregningene kan brukes som grunnlag for prosjektering av fundamenter og andre konstruksjoner.
Ja. Deponigass og sigevann kan transporteres utenfor selve deponiområdet, og grunnforholdene kan også være påvirket. Risikoen må derfor vurderes ut fra faktiske spredningsveier og ikke bare deponiets registrerte avgrensning.
Det kan blant annet være behov for historisk kartlegging, undersøkelser av avfall og forurensning, gassmålinger, grunnvanns- og sigevannsundersøkelser og geotekniske grunnundersøkelser.
Ja. Gassen kan migrere gjennom grunnen og trenge inn gjennom utettheter eller tekniske føringsveier. Derfor bør risikoen vurderes både ved bygging direkte på og i nærheten av deponier.
