Forurensning og forsikring av oljetank

Forurensning og forsikring av oljetank

Forurensning & forsikring av oljetank

Fra 1. januar 2020 ble det forbudt å bruke mineralolje til oppvarming av bygninger. Nedgravde oljetanker som ikke er konvertert til biobrensel, regnes som tatt ut av bruk, og skal fjernes. Det vil fortsatt være tillatt å fyre med biofyringsolje eller biofyringsparafin.

Norske Veritas har tidligere beregnet antall gamle oljetanker i Norge til ca. 300 000. Rundt halvparten av disse er av stål, med begrenset levetid, ifølge Veritas rundt 25-30 år. Mange tanker ble lagt på 1960-tallet og ligger nå som tikkende forurensingsbomber. Ifølge Nordisk forsikringstidsskrift skjer det likevel nesten 100 lekkasjer fra olje- og parafintanker eller rør i norske hager og kjellere hvert år. Vanlige skadeårsaker er gravearbeid og svikt som følge av korrosjon på installasjonen. Oljen utgjør en stor forurensningsfare for jordsmonnet. Dersom oljen når fram til grunnvann, vil bare små mengder forurense mye vann. Lekkasjer kan derfor få store konsekvenser for både miljø og helse, og for egen lommebok.

Ifølge Miljødirektoratet utgjør det store antallet nedgravde oljetanker i hager og gårdsrom en risiko for forurensning til grunnen. Lekkasjer kan føre til store skader og høye kostnader, les mer her.

Hvilke krav gjelder for nedgravde oljetanker i din kommune?

Forurensningsforskriften kapittel 1 angir krav for å motvirke forurensning fra nedgravde oljetanker. Den enkelte kommune må imidlertid vedta bestemmelsene i en lokal forskrift for at disse kravene skal gjelde. Forskriften gjelder i utgangspunktet bare for tanker over 3 200 liter, men kommunen kan i sin lokale forskrift bestemme at den også skal gjelde for mindre tanker. Dersom din hjemkommune har en lokal forskrift om nedgravde tanker, vil denne stille krav til tilstandskontroll av nedgravde oljetanker som fortsatt er i bruk, oppgraving (eventuelt igjenfylling) av tanker som ikke lengre er i bruk samt registrering av opplysninger om tanken.

Dersom din hjemkommune ikke har vedtatt noen lokal forskrift, gjelder i stedet forurensningsloven § 7. Dette gjelder også for nedgravde oljetanker som ikke omfattes av virkeområdet til lokale forskrifter (i praksis ofte tanker under 3 200 liter).

I de to kommunene hvor DMR Miljø og Geoteknikk har kontorer gjelder følgende:

Oslo og Trondheim kommune – tanker skal fjernes

Før fjerning må tanken tømmes og renses. Dette bør gjøres av et firma som har kompetanse på tankrens. Etter tanken er renset får du et gassfri-sertifikat fra firma som har utført jobben. Når tanken er tømt og renset, kan du selv eller et firma grave den opp og levere den til en godkjent gjenbruksstasjon. Påfyllings- og lufterør skal fjernes, flatklemmes eller plomberes før oljetanken fjernes. Dette er viktig for å hindre feilfylling. Når tanken skal leveres på godkjent gjenbruksstasjon (Grønmo eller Haraldrud i Oslo), må du vise frem gassfri-sertifikatet. Uten et gassfri-sertifikat kan du risikere å ikke få levert tanken.

Tanken må være helt tom ved levering. Vi anbefaler at du deler tanken i to om du har mulighet for det.

Du må levere dokumentasjon på at tanken er renset, gravd opp og levert til godkjent avfallsmottak. Det gjør du ved å fylle inn et digitalt skjema. Her kan du også laste opp all tilgjengelig dokumentasjon.

Du kan søke om å få tillatelse til at tanken bli liggende, om den for eksempel ligger under en bærende konstruksjon. I noen få tilfeller kan Bymiljøetaten gi tillatelse til at tanker som er tatt permanent ut av bruk, ikke graves opp, men i stedet rengjøres og fylles med rene løsmasser som sand, grus eller lignende.

Søknaden må inneholde en beskrivelse av tankens plassering og utfordringene med å grave den opp. Med søknaden må du legge ved beskrivende bilder som viser hvor tank, samt påfyllings- og lufterør er plassert.

Skaderisiko

Tankene vil alltid inneholde restolje, og selv tanker som er «fyrt tomme» vil i snitt inneholde 100 liter restolje per kubikkmeter av tankens totale volum. For å unngå søl og uhell er det viktig at tanken tømmes før den løftes opp av bakken. Miljødirektoratet og DMR anbefaler også at tanken rengjøres etter at den er tømt. Dette bidrar til å få ut all restolje. I tillegg kan krav til rengjøring også følge av andre hensyn og regelverk, for eksempel arbeidstilsynets regelverk for arbeid på tanker og av hensyn til brann- og eksplosjonsfare ved bruk av varmedannende redskaper (skjærebrennere, vinkelslipere o.l.) for å demontere tanken.

Derfor anbefales det normalt at tanken graves opp, sammen med eventuell forurensning ved tanken.

Dersom det er uhensiktsmessig å fjerne all forurensning, vil det normalt være tilstrekkelig å fjerne løsmasser som overgår kvalitetskriteriene for grunnforholdene til eiendommens arealbruk. Det vil for eksempel være strengere kvalitetskrav til jord i boligarealer og barnehager enn på industrieiendommer. Avgrensning av masser som må kjøres bort kan føre til betydelige besparelser for grunneier.

DMR kan foreta nødvendige undersøkelser og skaffe nødvendig dokumentasjon (prøver til kjemisk analyse) i forbindelse med opprensningen, utarbeide sluttrapport og foreta oppfølging i forhold til myndighetene.

DMR har utført rådgivning i forbindelse med oppgraving av >5 000 oljetanker siden 1994, og er i stand til å vurdere problemstillingene som kan oppstå i forhold til risiko for setningsskader, og risikovurderinger dersom det etterlates restforurensning i grunnen.

Kontakt gjerne DMR for rådgivning eller konkrete tilbud.

Forsikring og utbedring av en forurensningsskade

Utbedring av en forurensingsskade kan koste opptil flere millioner kroner. Kostnadsrisikoen bør veies opp mot kostnadene til kontroll, vedlikehold og fjerning. Det er generelt noen viktige begrensninger og unntak i vilkårene, blant annet i form av sikkerhetsforskrifter, regler om aldersnedskrivning og om avkortning av erstatning. Erstatningen blir avkortet dersom huseier gjennom mangelfullt ettersyn og vedlikehold har vist grov uaktsomhet, og således selv er skyld i skaden. Er tanken eldre enn 20 til 30 år, får den uansett prosentvis nedskrivning av nyverdien, og dermed reduksjon i erstatningen. Eksempel av sjekkliste for forsikringsvilkår:

  • Dekkes gammel oljeforurensning på både hus og hage?
  • Dekkes skade på andres eiendom?
  • Er det noen maksimalgrenser i ansvarsforsikringen?

Avhendingsloven regulerer primært selgers ansvar ved eierskifte. Selger har blant annet plikt til å gi opplysninger om mangler ved eiendommen, og gi kjøper kompensasjon for eventuelle mangler som måtte bli oppdaget, eller rett til å heve kjøpet. Generelt foreligger en mangel når kjøperen ikke har fått opplysning om omstendigheter ved eiendommen som selgeren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få.

Eierskifteforsikring

Mange selgere av fast eiendom velger å kjøpe eierskifteforsikring. Den dekker de fleste krav som en kjøper kan ha mot selger som følge av mangler ved eiendommen. I tillegg dekker den advokatbistand i forbindelse med en juridisk konflikt mellom selger og kjøper. Forsikringsselskapet tar med andre ord over tvisten, slik at selger slipper å forholde seg til kjøpers krav i første omgang. Men det er en forutsetning at selger har gitt opplysninger om eiendommen så langt det med rimelighet kan kreves.

Kjøperens rettigheter etter eierskifteforsikringen følger av forsikringsavtaleloven og av forsikringsavtalen mellom selgeren og forsikringsselskapet. Kjøperen har imidlertid ikke flere rettigheter overfor selskapet enn det han har overfor selgeren.

Kostnadspåslaget knyttet til en mulig framtidig oljelekkasje etter et salg blir gjerne langt større enn risikoen for en mulig prisreduksjon knyttet til at alle kortene legges på bordet før salget finner sted. Hovedregelen er at gamle tanker skal graves opp. Er det uhensiktsmessig å fjerne tanken, kan kommunen gi tillatelse til å rengjøre tanken, og fylle den med ufarlig masse. Det er grunneiers ansvar hvis det har vært en oljelekkasje ved tanken.

Forurensning fra en oljetank kan typisk medføre følgende problemer for grunneier:

  • problemer med inneklima i bygget som følge av avdamping av forurensning til bygget eller spredning av forurensning i byggematerialer.
  • risiko for kontakt med forurensningen, dersom den ligger i overflaten
  • erstatningsansvar ved senere salg av eiendommen
  • risiko for at forurensingen kan spre seg over et større område.

Oslo


Kathrine Navelsaker Klæboe
Kontorleder, miljøgeolog
+47 992 92 070
E-mail
Per Christian Ekre
Fagsjef, miljøgeolog
+47 905 51 625
E-mail

Trondheim


Marius Johansen
Kontorleder, MSc Industrial Ecology
+47 920 52 109
E-mail
Rickard Åkesson
Miljøgeolog
+47 404 70 230
E-mail