Miljøkartlegging av bygg

Miljøkartlegging av bygg

Miljøkartlegging med tilhørende miljøsaneringsbeskrivelse før riving

Er du på utkikk etter en virksomhet som utfører miljøkartlegging av bygg før riving? DMR er en uavhengig miljørådgiver som bistår byggherrer, privatpersoner, offentlige institusjoner og entreprenører med miljøkartlegging i henhold til TEK17.

Vi har lang erfaring fra bygg- og riveprosjekter. Vi utarbeider miljøsaneringsbeskrivelser med tilhørende avfallsplan mm.. Rapportene gir et detaljert og tydelig grunnlag for håndtering og sanering av farlig avfall i tråd med gjeldene regelverk.

DMR tilbyr miljøkartlegging av bygg i alle tiltaksklasser, inkludert prøvetaking, analyser og rapport som kan brukes direkte i byggesøknad og rivingstillatelse.

Vår ekspertise sikrer at ditt prosjekt overholder alle relevante lover, utfører riktig håndtering av miljøfarlige stoffer og gir trygghet under utførende arbeider. Miljøsaneringsbeskrivelsen sikrer at farlig avfall identifiseres og håndteres forsvarlig, og at helse og miljø beskyttes mot eksponering for skadelige stoffer.

For tiltak som faller under TEK17; kapittel § 9-6 første ledd bokstav b-d, kreves det at kartleggingsarbeidene skal dokumenteres i en miljøkartleggingsrapport, som en del av byggesaken.

Når er det krav om miljøkartleggingsrapport?

  • Riving av bygg eller deler av bygg over 100 m² BRA
  • Vesentlig ombygging eller hovedombygging over 100 m² BRA
  • Tiltak som genererer mer enn 10 tonn byggavfall.

Dette følger av TEK17, § 97 om kartlegging og rapportering. Rapporten skal foreligge før arbeidene starter.

Vi leverer komplett miljøkartleggingsrapport

Vår miljøsaneringsbeskrivelse inkluderer forslag til avfallsplan, analyser, plantegninger, fotografisk dokumentasjon, og veiledning for håndtering av farlig avfall. Denne tilnærmingen er designet for å sikre effektiv identifisering og håndtering av miljøfarer, optimalisert avfallsstyring, og minimal miljøpåvirkning.

Vår metodikk inkluderer destruktiv prøvetaking for å garantere nøyaktige analyser av materialer som potensielt inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, som asbest, PCB, tungmetaller, PAH, osv.

Klar for å komme i gang?

Kontakt oss for et uforpliktende tilbud på miljøkartlegging. Vi tilpasser leveransen til ditt prosjekt og behov.

Kontaktperson

Carina Kjenne
Fagsjef bygg
+47 940 50 000
E-mail

Ofte stilte spørsmål om miljøkartlegging av bygg

Når er det krav om avfallsplan?

TEK17 § 9-6 krever avfallsplan ved:
– nybygg, tilbygg, påbygg og underbygg som overskrider 300 m² BRA
– vesentlig endring eller vesentlig reparasjon som omfatter mer enn 100 m² BRA
– riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m² BRA
– oppføring, tilbygg, påbygg, underbygg, endring eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg som genererer mer enn 10 tonn bygg- og rivningsavfall.

Avfallsplanen skal gjøre rede for hvordan byggavfallet planlegges håndtert, fordelt på ulike avfallstyper og – mengder.

Når er det krav om miljøkartleggingsrapport?

Ved tiltak i eksisterende byggverk skal det kartlegges om bygningsdeler, installasjoner eller andre materialer kan utgjøre farlig avfall, eller er fraksjoner som etter avfallsforskriften skal fjernes. Denne kartleggingsplikten gjelder uavhengig av størrelsen på tiltaket. TEK17 § 9-7 stiller i tillegg krav om en egen rapport fra miljøkartleggingen for tiltak som
omfattes av § 9-6 første ledd bokstav b–d. Dette gjelder:
– vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon som omfatter
mer enn 100 m² BRA
– riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m² BRA
– oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg som genererer mer enn 10 tonn bygg- og rivningsavfall.

Det er altså viktig å skille mellom plikten til å kartlegge og kravet om en egen
miljøkartleggingsrapport.

Hva skal en miljøkartleggingsrapport inneholde?

TEK17 § 9-7 angir konkret hva rapporten minst skal dokumentere. Den skal inneholde opplysninger om:
– hvem som har utført kartleggingen og dato for kartleggingen
– byggeår og tidligere bruk, dersom dette er kjent
– resultater fra representative materialprøver og analyser
– type og beregnet mengde farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes
– hvor materialene finnes i byggverket, dokumentert med bilde eller tegning der plasseringen kan være uklar
– hvordan farlig avfall er identifisert, for eksempel ved merking eller skilting
– hvordan avfallet er planlagt fjernet
– hvor det farlige avfallet er planlagt levert
– en samlet tabell over alle funn av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes.

Rapporten skal beskrive håndtering og utsortering av farlig avfall og EE-avfall før riving.
Kartlagte avfallsmengder skal benyttes som grunnlag for avfallsplanen.

Hvordan undersøkes det om byggematerialer inneholder miljøfarlige stoffer?

Kartleggingen starter med vurdering av blant annet byggets alder, tidligere bruk, konstruksjoner, rehabiliteringshistorikk og hvilke materialer som vil bli berørt av tiltaket.
Bygget befares, aktuelle materialer registreres og representative materialprøver tas der innholdet ikke kan fastslås på annen måte. Mange avfallsfraksjoner klassifiseres også på bakgrunn av kunnskap om alder, materiale og innhold.

Avhengig av byggets alder og materialbruk kan det blant annet være aktuelt å undersøke for asbest, PCB, klorparafiner, ftalater, bromerte flammehemmere, PAH, tungmetaller og andre helse- og miljøfarlige stoffer.

Kartleggingen skal omfatte de bygningsdelene og materialene som faktisk kan bli berørt av
rive- eller rehabiliteringsarbeidene.

Må det tas prøver ved en miljøkartlegging?

Det skal tas representative materialprøver og analyser der dette er nødvendig for å fastslå om materialet inneholder farlige stoffer. Mange avfallsfraksjoner klassifiseres også på bakgrunn av kunnskap om type materiale, kjent innhold, alder og egenskaper. TEK17 krever at resultater fra representative materialprøver og analyser inngår i miljøkartleggingsrapporten.

Hvor mange prøver som er nødvendig, avhenger av blant annet byggets størrelse, alder, materialvariasjoner, tidligere rehabiliteringer og tiltakets omfang. Visuell vurdering alene er eksempelvis ikke tilstrekkelig for å fastslå at et materiale er fritt for asbest når det foreligger mistanke.

Bør miljøkartlegging gjennomføres før entreprisen sendes ut på anbud?

Ja. Miljøkartlegging bør normalt gjennomføres før konkurransegrunnlaget utarbeides og entreprisen prises. Da kan kjente forekomster og mengder av farlig avfall beskrives i konkurransegrunnlaget, og nødvendige saneringsarbeider, vernetiltak og avfallskostnader kan prises på et bedre grunnlag.

En tidlig kartlegging reduserer også risikoen for stans, tilleggsarbeider og uforutsette kostnader dersom miljøfarlige materialer først oppdages under rive- eller rehabiliteringsarbeidene.

Kan miljøkartlegging og ombrukskartlegging gjennomføres samtidig?

Ja. Det er normalt hensiktsmessig å gjennomføre kartleggingene samtidig når prosjektet omfattes av begge kravene. Miljøkartleggingen identifiserer farlig avfall og andre fraksjoner som må fjernes, mens ombrukskartleggingen identifiserer materialer og bygningsdeler som er egnet for videre bruk.

Materialer som er klassifisert som farlig avfall i miljøkartleggingsrapporten skal ikke inngå som ombrukbare materialer i ombrukskartleggingsrapporten.