DMR har gjennom flere tiår jobbet med utvikling av metoder for prøvetaking, overvåkning, risikovurdering og tiltak i forurensede sedimenter på sjø- og fjordbunnen.
Omfanget av prøvetaking ved planlegging av mudring (vedlikeholdsmudring og lignende) må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Antall prøvepunkter må ses i sammenheng med areal, volum, sedimentegenskaper, mulige forurensningskilder og sannsynligheten for lokal variasjon i sedimentkvalitet og forurensningsgrad. Vedlegg VIII i veileder for risikovurdering av forurenset sediment (M-409) gir retningslinjer for stasjonsplassering, antall prøvestasjoner, prøvetakingsutstyr og håndtering av prøver.
Mudringstiltak skal som hovedregel ikke medføre kjemisk forringelse av sjøbunnen etter at tiltaket er gjennomført sammenlignet med før tiltaksgjennomføring. For å få tilfredsstillende oversikt over egenskapene til sedimentene og eventuell forurensning i massene som ønskes mudret, skal det som hovedregel tas et tilstrekkelig antall kjerneprøver av sjøbunnen i det ønskete mudringsområdet.
Ved store tiltak skal det tas kjerneprøver som dekker det dybdeintervallet som skal mudres. Ved mellomstore tiltak bør man kreve kjerneprøver hvis dette er hensiktsmessig. For små mudretiltak er det i utgangspunktet ikke krav om kjerneprøver med mindre særskilte hensyn tilsier dette.
Bakgrunnen for kravet om kjerneprøver i forbindelse med mudringstiltak er for å sikre at tiltaksgjennomføringen skjer på den mest egnede måten. Blant annet sett i lys av potensiell spredning av forurensning ved tiltaksgjennomføringen, forsvarlig deponering av massene, og eventuell kjemisk forringelse av sjøbunnen ved at det er fare for at det mudres ned i mer forurensede lag.
Følgende dybdeintervaller skal som et minimum tas fra kjernen for analyse:
- 1 overflateprøve 0-10 cm
- 1 blandprøve av de dypeste 10 cm
- 1 blandprøve av hele kjernen.
Dersom mektigheten på det mudrede laget er større enn 10 cm, må kjernen beskrives. I særlige tilfeller kan forurensningsmyndighetene vurdere om sedimentundersøkelser kan unnlates. Ved mudring bør minst ett av følgende kriterier i så fall være oppfylt:
- volumet som skal mudres er mindre enn 500 m3, det er ingen kjente forurensningskilder i nærheten og sedimentene består hovedsakelig av sand, grus og stein
- forurensningssituasjonen er allerede tilfredsstillende kartlagt.
Kontakt gjerne DMR for rådgivning eller konkrete tilbud.
Ofte stilte spørsmål om krav til prøvetaking ved mudring
Prøvetakingen skal dokumentere sedimentenes kvalitet og eventuell forurensning i hele det området og dybdeintervallet som skal mudres. Dette er viktig for å vurdere risikoen for spredning under mudringen og hvordan de mudrede massene skal disponeres.
Det finnes ikke ett fast antall som passer alle prosjekter. Omfanget vurderes blant annet ut fra areal, volum, sedimentegenskaper, mulige forurensningskilder og forventet variasjon i sedimentkvaliteten.
Ved større mudringstiltak vil det normalt være behov for kjerneprøver som dekker den planlagte mudringsdybden. Kjerneprøvene gjør det mulig å dokumentere hvordan forurensningen varierer med dybden.
Forurensningsgraden kan variere betydelig nedover i sedimentet. Dersom bare overflaten undersøkes, kan man risikere å mudre ned i mer forurensede lag uten å ha dokumentert dette på forhånd. Å andre siden kan det også finnes rene masser lengre ned, som ikke må leveres som forurensede masser til godkjent mottak. Det er derfor helsemessig å skille på forskjellige avfallskategorier, ikke minst fra et kostnadsperspektiv.
I enkelte særlige tilfeller kan forurensningsmyndigheten vurdere at undersøkelser ikke er nødvendige, eksempelvis dersom volumet er begrenset, det ikke finnes kjente forurensningskilder og sedimentene hovedsakelig består av grove, rene masser. Dette må avklares konkret med myndigheten.
