DMRs rådgivning følger Miljødirektoratets veileder M350 fra 2015.
Valg av tiltaksløsning vil være styrt av bl.a. formålet med tiltaket, forurensningsgrad, økonomi, logistikk, og lokale miljøforhold. Tiltak i sjø eller fjordbunnen vil alltid medføre noe oppvirvling av partikler med fare for spredning av forurensning. Tiltaksmetode bør velges med tanke på å begrense oppvirvling og spredningen av sedimenter. Avbøtende tiltak må vurderes for å unngå eller begrense spredning av forurensning, og må inngå i tiltaksplanleggingen. Hvis sedimenter tas opp fra bunnen må det planlegges en disponeringsløsning for de mudrede massene. Ved vurdering av mudring- og utfyllingstiltak som ikke har til hensikt å redusere risiko for spredning av forurensning, vil mange av de samme problemstillingene være relevante som ved oppryddingstiltak, og det kan være relevant å vurdere avbøtende tiltak.
Nedenfor er gjengitt veiledningens forskjellige tiltaks- og disponeringsløsninger, og forhold som må tas i betraktning ved valg av de forskjellige løsningene. Oversikten er ikke nødvendigvis komplett.
«Strandkantdeponi»
Et såkalt «strandkantdeponi» er en form for avfallsdisponering som innebærer at overskuddsmasser fra mudring legges i et avgrenset område i strandkanten. Avfallsmasser skal som hovedregel fraktes til lovlig avfallsanlegg eller gjenvinnes, jf. forurensningsloven § 32 første ledd. Det krever et samtykke fra Miljødirektoratet etter forurensningsloven § 32 annet ledd til såkalt «annen disponering» av avfall. På generelt grunnlag er det Miljødirektoratets syn at «strandkantdeponier» med forurensede sedimenter er lite ønskelige å opprette. Dette fordi «strandkantdeponier» med forurensede sedimenter fører til opprettelse av nye forurensede lokaliteter, med de miljøkonsekvenser dette innebærer. For at samtykke etter § 32 annet ledd til å disponere avfallsmasser i et «strandkantdeponi» skal være aktuelt, må det foreligge særlige grunner. Slike særlige grunner kan være at det vil medføre uforholdsmessig store økonomiske kostnader eller urimelige praktiske vanskeligheter ved å bringe avfallet til lovlig avfallsanlegg eller deponi, eller at den omsøkte avfallsdisponeringen fremstår som særlig hensiktsmessig ut fra miljøhensyn og/eller innebærer en åpenbar samfunnsnytte.
Dersom et «strandkantdeponi» skal opprettes, skal deponeringsområdet avgrenses med en fysisk barriere, for eksempel sjeté, spuntvegg eller cellespunter, og sedimentene skal plasseres på innsiden av denne. «Strandkantdeponier» kan konstrueres helt tette eller med filter i barrieren som slipper igjennom vann men ikke partikler.
Nedenfor er det listet opp forhold som må vurderes i planleggingsfasen av et «strandkantdeponi» og inngå i søknad til Miljødirektoratet eller fylkesmannen:
- Avvanning av sedimentene: Mudring medfører ofte at sedimentene får et høyt vanninnhold. Det er derfor behov for avvanning før videre håndtering. Dette kan skje ved bruk av mekanisk filterpresse, eller i et eget midlertidig avvanningsbasseng. Det er også mulig å foreta avvanning i selve deponiet ved at overskuddsvann løpende pumpes ut, eller at deponiet har et damfilter som slipper igjennom vann. Bruk av damfilter forutsetter at forurensningen er partikkelbundet. Vannkvaliteten på vann som slippes tilbake til sjø må kontrolleres mot etablerte grenseverdier før utslipp til vann. Rensing av utslippsvann kan være nødvendig.
- Utlekking og lekkasjer, type barriere: Det må undersøkes i hvilken grad miljøgiftene er partikkelbundet (utlekkingspotensial) og hvordan strøm og tidevann eventuelt vil påvirke deponiet og massene. Dersom det er fare for spredning av miljøgifter må avbøtende tiltak vurderes og iverksettes.
- Geoteknisk stabilitet: På forhånd må bæreevne vurderes og dokumenteres geoteknisk. Bunnen må tåle belastningen av deponiet slik at ras og utglidninger unngås. Fare for setninger som følge av innfyllingen må også vurderes og avbøtende tiltak beskrives og tas med i plan for gjennomføring av tiltaket. Dersom geotekniske undersøkelser viser svært bløte bunnforhold i et tiltaksområde, skal det gjennomføres en uavhengig kontroll av områdestabilitet med tilhørende krav til materialfaktor for stabilitet. Disse undersøkelsene må utføres av spesialister innen fagfeltet og de skal følge det regelverket som gjelder i NVEs veileder nr. 7 – 2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred.
- Avskjærende grøfter: Vann fra landsiden skal ikke strømme gjennom deponiet uten at det er særskilt designet for dette. På landsiden bør derfor vanntransport inn i deponiet reduseres i mest mulig grad ved hjelp av avskjærende grøfter og eventuelt en ekstra tetting mot deponiet.
- Etterbruk: Ofte skal nytt areal tas i bruk til nye formål etter avsluttet deponering/utfylling, for eksempel til kai eller annet næringsformål. Denne etterbruken må vurderes ved utforming av tiltak/tillatelse. Masser som vesentlig består av mudrede sedimenter er som regel lite egnet uten at de avvannes, komprimeres eller behandles. Aktuelle tiltak for å oppnå ønsket stabilitet kan være konstruksjonsmessige tiltak som oppbygging av deponiet med vegger (cellespunt og lignende) eller/og å tilsette et stabiliseringsmiddel ved innfyllingen (for eksempel sement). Vertikalt dren kan også bidra til stabilisering. Ofte bør massene etter deponering få tid til å «sette seg» før arealet tas i bruk. Arealet kan ha begrenset anvendelse dersom det ikke gjennomføres konstruksjonsmessige forsterkninger.
- Oppfølging og vedlikehold: Oppfølging av deponiets stabilitet og kontroll av at det ikke skjer utlekking av miljøgifter skal utføres i driftsfasen og i ettertid av etablering. Eget overvåkingsprogram skal utarbeides.
Ofte stilte spørsmål om tiltaks- og disponeringsløsninger – sjø og fjord
Aktuelle løsninger for å håndtere forurensing og forhindre spredning og uønskede negative konsekvenser for miljøet kan blant annet være mudring, tildekking, overvåkning eller kombinasjoner av flere metoder. Valget bør baseres på forurensningsgrad, risiko, formålet med tiltaket og de lokale forholdene.
Valget bør baseres på blant annet forurensningsgrad, sedimentegenskaper, spredningsrisiko, vanndybde, strømforhold, arealbruk, logistikk, kostnader og muligheten for sikker disponering av massene.
Tiltaksmetoden bør velges og planlegges slik at oppvirvling av sedimenter begrenses. Det kan også være behov for avbøtende tiltak og overvåkning av eksempelvis turbiditet under arbeidene. Myndighetene stiller ofte krav om at arbeidene gjøres bak en siltgardin som minsker partikkelspredning.
Disponeringen avhenger blant annet av massenes forurensningsgrad og egenskaper. Aktuelle løsninger kan være levering til godkjent mottak, lokal disponering eller andre løsninger dersom regelverket og myndighetene tillater dette.
Ja. Transport og deponering kan utgjøre en vesentlig del av kostnadene ved større mudringsprosjekter. Dersom en miljømessig forsvarlig lokal disponeringsløsning kan godkjennes, kan det i enkelte prosjekter redusere både transportbehov og kostnader. I flere saker har det vært mulig å etablere et strandkantdeponi, som senere kan benyttes som nytt areal for næringsutvikling.
Et strandkantdeponi er en løsning hvor mudrede masser disponeres i et avgrenset område ved strandkanten. En slik løsning krever særskilt miljø- og myndighetsmessig vurdering og kan ikke etableres uten nødvendig godkjenning. Deponiet må også ha en teknisk utforming som minimerer risikoen for spredning av forurensing fra massene.
