Et viktig prinsipp ved avsluttede, aktive og framtidige deponier er håndtering av sigevann. I denne sammenhengen omtaler vi sigevann som alt vann som er filtrert gjennom det deponerte avfallet. Sigevann er den fremste årsaken til spredning av miljøgifter fra deponier. I prinsippet skal alt sigevann samles opp og føres til rensing, før det slippes kontrollert ut fra deponiet. Kontroll på absolutt alt sigevann fra et deponier vil i realiteten sjeldent være mulig, og noe sigevann vil strømme ut fra deponiet ukontrollert. Sigevann som ikke fanges opp og slippes ut gjennom kontrollerte utslippspunkt omtales som diffuse utslipp.
En viktig del av sigevannshåndteringen er å gjennomføre tiltak for å redusere eller eliminere diffuse utslipp av sigevann. Dette kan oppnås gjennom bunn- og sidetetting av deponiet for å hindre vanninntrengning, eller å avskjære fremmedvann (dvs. uønsket tilførsel av overflate- eller grunnvann til deponiet). Disse tiltakene bidrar til å begrense sigevannets kontakt med avfallet og redusere risikoen for forurensning.
For å håndtere sigevannet på en effektiv måte, må det utføres grundige vurderinger av sigevannets sammensetning og egenskaper. Dette inkluderer beregninger av mengden sigevann som dannes, samt karakteriseringen av eventuelt fremmedvann som kommer inn i deponiet. DMR har lang erfaring med beregning av vannbalanse til deponier, og vurdering av diffuse utslipp til resipient og grunnvann.
Vurdering av diffuse utslipp starter gjerne med en vannbalansevurdering av deponiet. Vannbalansevurderingen gjennomføres i henhold til Miljødirektoratets veileder (TA-2077/2005). Første steg er å kartlegge vannveier, for å avgjøre tilførsel av fremmedvann. Kartlegging av fremmedvann er avgjørende for å få kontroll på sigevannet til og fra et deponi, og detaljert kartlegging av fremmedvann med påfølgende avskjærende tiltak kan redusere andelen vann til deponiet betydelig. Dette vil redusere mengden sigevann, og forenkle driften av deponiet.
DMR Miljø og Geoteknikk kan bistå kunder med eksisterende deponier, og etablering av nye deponier. Det er i prinsippet krav om dobbelt bunn- og sidetetting av nye deponier, men Avfallsforskriften åpner opp for å lempe på kravet, dersom en miljørisikovurdering tilsier at det ikke er nødvendig å samle opp og behandle sigevannet. DMR kan bistå kunder i å utarbeide miljørisikovurderinger, og vurdere den geologiske barrieren.
DMR har lang erfaring med å bistå kunder med sigevannsovervåkning og resipientundersøkelser i forbindelse med deponier. Vi utarbeider tilpassede overvåkningsprogrammer i henhold til Miljødirektoratets veileder (TA-2077/2005), og kan bistå med årsrapportering av resultatene.
DMR bistår i tillegg til etablering av grunnvannsbrønner i og rundt deponier, og hvis undersøkelser viser det er nødvendig med etablering av rensing av sigevannet bistår DMR også i denne prosessen.
Kontakt gjerne DMR for rådgivning eller konkrete tilbud.
Ofte stilte spørsmål om sigevann
Sigevann er vann som har vært i kontakt med eller filtrert gjennom deponert avfall. Vannet kan ta opp forurensende stoffer fra avfallet og transportere dem videre til grunnvann, overflatevann eller andre resipienter.
Sigevann kan inneholde en kompleks blanding av blant annet organisk stoff, næringsstoffer, salter, metaller og organiske miljøgifter. Sammensetningen varierer betydelig mellom ulike deponier.
Undersøkelsene kan blant annet omfatte prøvetaking av sigevann, grunnvann og overflatevann, kartlegging av vannstrømmer og resipientundersøkelser. Resultatene brukes til å vurdere utslipp, spredning og miljøpåvirkning.
Tiltak kan blant annet være bedre overdekking, avskjæring av overflatevann og grunnvann og tetting av områder hvor fremmedvann trenger inn i deponiet. Målet er å redusere mengden vann som kommer i kontakt med avfallet.
Diffuse utslipp er sigevann som ikke fanges opp av deponiets etablerte oppsamlingssystem, men strømmer ukontrollert ut gjennom grunnen eller andre spredningsveier.
Valg av behandling avhenger av vannmengde, kjemisk sammensetning og kravene til utslipp eller påslipp. Det kan være aktuelt med lokal behandling, påslipp til kommunalt renseanlegg eller andre løsninger etter konkret vurdering og nødvendige tillatelser.
Prøvetakingsfrekvens og analyseprogram bør tilpasses deponiet, utslippsforholdene, resipienten og myndighetskravene. Overvåkningsprogrammet bør også vurderes løpende på bakgrunn av resultatene.
