Etter utslipp av forurensningskomponenter ved overflaten, eller fra utette nedgravde tanker, løses disse komponentene ofte opp i porevann (vann fra nedbør). Dette porevannet ligger mellom jordpartiklene over grunnvannsspeilet (dvs. i umettet sone). Etter oppløsning i porevannet transporteres forurensningskomponentene med porevannet ned gjennom jorden, og kan dermed forurense grunnvannet. Ved kraftig forurensning med stoffer i væskeform, kan væsken også trenge ned mellom jordpartiklene som fri fase og forurense grunnvannet.

En viktig del av vurderingen om det er risiko for forurensning av grunnvannet, er å estimere konsentrasjonen av forurensningskomponenter som trenger ned mot grunnvannet. Hittil er konsentrasjonen i porevann for de fleste forurensningskomponenter estimert ved analyse av jordprøver. Deretter blir konsentrasjonen i porevannet estimert via likevektsberegninger, som ofte er relativt konservative. For flere pesticider og PFAS-komponenter, har det videre ikke vært mulig rent teknisk å måle konsentrasjonen i jordprøver, og dermed ikke vært mulig å estimere konsentrasjonen i porevannet. I disse tilfellene har man primært kunne basere sine vurderinger på grunnvannsprøver. Det vil si kun vurdere ut fra hvor mye som allerede har trengt ned i grunnvannet.

Porvannsprøvetakning er en ny og særdeles interessant metode for direkte å undersøke konsentrasjonen av organiske forurensningskomponenter i vannfasen (porevann) i umettet sone. Dette medfører et mer korrekt estimat av konsentrasjonen i porevannet og som gjør det mulig å undersøke for PFAS og pesticider i porevannet. Etter installasjonen av sugeceller til porevannsprøvetakning, er det videre mulig å ta flere prøver fra samme punkt. Dette gjør det mulig å fastslå endringer i tid.

DMR har utviklet to metoder til prøvetakning av porevann fra umettet sone, og leverer alle faser innenfor rådgivning. Det være seg valg av metode, design av prøvetagningsstrategi, prøvetagning og risikovurdering. Dessuten forhandler vi utstyr til porevannsprøvetakning hvis man selv vil stå for prøvetakning.

  • Screening av porevann:Screeningsmetoden kan brukes til prøvetakning av ikke-flyktige forbindelse slik som pesticider, tungmetaller, næringsstoffer (karbondioksid og fosfor) og PFAS-forbindelser. Screeningmetoden er enkleste å håndtere hvis prøven skal tas fra 0-2 meter under terreng, men fungerer ikke optimalt i avsetning som består av leire eller grus/grov sand. Metoden kan dessuten ikke brukes til undersøkelse av flyktige forbindelser, da risikoen for at de vil bli separert fra vannet grunnet vakuumet som påføres under prøvetakningen.
  • Detaljert porevannsprøvetakning:Ved detaljert porevannsprøvetakning er det også mulig å ta prøver av flyktige forbindelser. Metoden kan også brukes til dypere prøvetakning, som f.eks. under et kildeområde eller i et beskyttende leirelag. Utstyret som er utviklet, justerer automatisk vakuumet, og sikrer på denne måten en skånsom porevannsprøvetakning. Den automatiske vakuumstyringen er også med på å sikre at prøvene også kan tas fra avsetninger som leire og grovere sand.